Mnemoteknikk: å huske fakta (hva) eller fremgangsmåter (hvordan)

Mnemoteknikk er et samlebegrep for metoder som hjelper oss å huske ting lettere. Det kan være navn, datoer, handlelister, tekstbiter … Utgangspunktet er: Data som har liten eller ingen struktur, eller en struktur som er for kompleks, er lettere å huske hvis du kan knytte den til en struktur du allerede kjenner. Et eksempel: skal du huske denne rekken bokstaver: AUGEBAVERCAPRINDESSINE så kan dette virke som vilkårlige bokstaver, men kjenner du igjen at disse er 4 franske ord: auge – baver – caprin – dessine, så er det enklere allerede. Legg også merke til at det første ordet er på …

Continue Reading

Ordkart

Å pugge en definisjon uten å forstå den gjør det vanskelig for deg å huske den. Å forstå et ord eller en definisjon handler også om å sette den i sammenheng og perspektiv. Læringsstrategi Ordkart gjør akkurat det: å sette ord i en sammenheng som du allerede kjenner til. Fremgangsmåte 1: Velg ordet eller definisjonen du ønsker å lære. Skriv det ned i midten av et ark. Tenk på hvilke andre (vanskelige) ord eller konsept som er relatert til dette ordet. Plasser disse rundt, og koble dem sammen med det viktigste ordet i midten. Ikke bare dra streken bort, men …

Continue Reading

Rekkefølge

Organiser lesestoffet i en eller flere rekkefølger. Jo flere rekkefølger du oppdager, jo bedre du kommer til å huske og forstå lesestoffet. Tenk på hvordan du ønsker å organisere det. Noen eksempler er: viktighet kronologi størrelse fra varm til kald fra mørk til lys … Å lage en oversiktlig liste hjelper deg til å huske begreper bedre fordi du ser de i forhold til hverandre. Oppdager du at noen begrep ikke passer inn, er det i seg selv óg interessant og det hjelper deg med forståelsen og å huske lesestoffet.

Continue Reading

Chunking

Korttidshukommelsen din har begrenset kapasitet. Den kan holde informasjon i opptil 30-40 sekunder. Unge mennesker, opptil ca. 14 år, kan huske og behandle 3-7 forskjellige emner samtidig. Fra ca. 14 år av øker det til 5-9 samtidige emner i korttidshukommelsen. Så hva kan du gjøre for å huske mer og bedre?

Continue Reading

Huskekort

Huskekort har vært i bruk lenge. Boken «Reading disentangled», skrevet av Favell Lee Mortimer i 1834 regnes som den første boken som er basert på prinsippene bak: kapittel 1 viser bilder med bokstaver, og kapittel 2 kun bokstaver med en instruks til læreren «at barnet skal fortsette å benevne bildene fra første kapittel». Sebastian Leitner presenterte på 70-tallet en enkel og effektiv måte å øve inn fakta. Det er lett å se hvor brukbart dette er for å pugge fremmedspråklige ord, men huskekort kan også med fordel benyttes for f.eks. matematiske formler.

Continue Reading

Glemselskurve

La oss si at du ikke vet noe om et emne før en forelesning begynner, da vet du 100% etter at den er ferdig. Dagen etterpå, hvis du ikke gjør noe med informasjonen fra foredraget, ikke leser det igjen eller tenker på det igjen, så vil du miste 50%-80% av det du lærte. Hjernen registrerer kontinuerlig informasjon og må avgjøre hva som er og ikke er nødvendig. Det som ikke er nødvendig glemmer hjernen. Etter en uke husker du enda mindre, og etter en måned er det kun 2%-3% igjen av det du satt med etter den opprinnelige timen. Det …

Continue Reading

Pomodoro

Pomodoro-strategien ble utviklet av Francesco Cirillo i slutten av 1980-tallet. Den fikk sitt navn etter kjøkkenuret som Francesco brukte, som var utformet som en tomat (på italiensk: pomodoro). Pomodoro hjelper deg å bruke din tid effektivt.

Continue Reading

Fargekoding

I læringen brukes det veldig ofte bøker og digitale hjelpemidler. Bøkene eies ofte av skolen og man kan derfor ikke bruke fargekoding som læringsstrategi direkte i bøkene. Men det er mot sin hensikt: du går ikke på skole for at hjelpemidlene ser tilsynelatende ubrukt ut, men for å ta til deg fagstoff! Så spør gjerne om kopier av tekstene slik at du kan bruke de på en måte som hjelper deg effektivt i læringen.

Continue Reading